Når forskning blir kunst

[…] Resultatet av et sånt prosjekt finner man i det lille hefte TL-P: Norway and Wittgenstein av fotografen Doris Frohnapfel. Karakterisert fra kunstsiden er det snakk om en liten samling fotografier fra Skjolden og omegn, ledsaget av en essayistisk tekst om reisen ut for at se stedet der den berømte østerrisk-engelske filosofen Ludwig Wittgenstein bygde seg en hytte og bodde et års tid like før første verdenskrig og igjen et års tid midt på 1930-tallet. Og fra forskningssiden kunne man kalle dette en tolkning av (deler av) Wittgensteins Tractatus Logico-Philosophicus (altså «TL-P») fra 1921.

[…] Doris Frohnapfels kunstneriske prosjekt er nettopp en slik indirekte tilnærmelse. Teksten hennes snirkler seg frem mot et høydepunkt som er ikke-eksisterende, for hytten finnes ikke lenger. Og de noe tåkete, digitalt bearbeidede bildene rekker ut mot en annen virkelighet enn den vi kan gripe i klart språk. Samtidig bruker hun snedig setninger fra Wittgensteins avhandling som bildetekster – men fordi hun bare oppgir setningenes nummer, må vi selv få fatt i Wittgensteins tekst for at se hva det dreier seg om. Også bilderekken arbeider seg frem til et slags tomt høydepunkt, nemlig et knivskarpt panoramisk foto av den forsvunnede hyttens grunnmur – og så den tåkete utsikten derfra. Kan hende må vi tie om det vi ikke kan tale om, synes Doris Frohnapfel å uttrykke, men vi kan jo også prøve å fotografere.

Dette er et stykke fotokunst av høy kvalitet, men også et stykke humanistisk forskning av høy kvalitet. Man kan snakke om kunstfaglig forskning – eller kunst og forskning sammensmeltet.